En grunn til bekymring....

Mar 12, 2020

For en dag….

En meget spesiell dag er på hell… 12.mars 2020.
En dag vi alle vil huske så lenge vi lever og senere vil den gå inn i historiebøkene….

Spørsmålene er unisone… og de presser seg frem…

Hva skal vi gjøre? Hvordan skal vi beskytte oss? Hva må vi forholde oss til? Hva om dette rammer oss personlig?

Forrige fredag hadde jeg en live-sending i en Facebook-gruppe jeg administrerer, der jeg snakket om tematikken rundt hvordan en krise påvirker valgene våre… og jeg stilte spørsmålet: ”Hvorfor gjør vi ikke det vi vet er det rette for oss, FØR en krise inntreffer?”

Lite visste jeg da at vi under en uke senere, faktisk skulle befinne oss midt oppe i en krise som var helt reell.…

Men nå er det konstatert fra øvre hold. Norge er i krise. De strengeste tiltak i fredstid er innført…. Skoler og barnehager er stengt… Vi blir bedt om å gjøre en nasjonal dugnad… og vi får klar beskjed om å ikke hamstre..

Vi alle berøres av dette. For min del har jeg foreldre vegg i vegg som er i risikogruppen.... For første gang har jeg fortalt barna mine at de ikke kan gi besteforeldrene sine en klem.. og at vi må holde oss på 2 meters avstand og vise hensyn om vi skulle begynne å hoste eller nyse…

Vi vet så lite, vi vet ikke om vi er smittet, vi vet ikke hvordan dette vil gå… egentlig… ikke før vi er igjennom ubehaget… ikke før krisen er over… først da kan vi se oss tilbake og samle inn kunnskapen…

Veldig mange er bekymret…… denne gangen av en helt reell årsak… de som styrer landet og de som tar vare på helsa vår…. har sagt at det er alvor…

Men jeg vil benytte anledningen til å berømme myndigheter og helsevesen… fordi jeg vet at de alle står på pinne for at vi alle skal få det best mulig… de gjør alt de kan for å dempe monsteret som er over oss og som ingen av oss vet hvordan ser ut, eller hvordan det beveger seg… det kan lure bak enhver krok og slå til på sin mest lunefulle måte… ingen vet hvor og ingen vet når…

Men noen kjemper mot dette monsteret…. og går ut der og gjør tiltak for at jeg skal ha størst mulig sjanse for ikke å bli smittet… og noen står på og hjelper meg dersom jeg skulle rammes….

Og jeg, er ikke bare meg…. Jeg er deg og meg og alle andre her i landet… så TUSEN TAKK... til alle dere som bretter opp ermene og går ut der og kjemper for deg og meg.... 

Det er for en gangs skyld grunn til bekymring… I de fleste tilfeller er det nemlig ikke det. I de fleste tilfeller er det å bekymre seg like effektivt som å forsøke å løse en komplisert matematikkoppgave ved å tygge tyggegummi… et sitat jeg har lånt fra Baz Luhrman i ”The sunscreen song”…

Og som han fortsetter… det vi bekymrer oss for… skjer sjelden… mens det vi virkelig har grunn til å bekymre oss for…. ramler ned i hodet på oss en vanlig tirsdag, mens vi sitter der i vårt gode liv… og er helt uforberedt….

Akkurat som nå.. helt uforberedt… ikke en tirsdag, men en helt vanlig torsdag…. Ja, vi så kanskje konturene av det…. vi så kanskje at det ville komme, men plutselig var det likevel over oss… som om det kom fra ingen steder og plutselig fantes alle steder…

Vi befinner oss midt inne i en helt spesiell situasjon.. og veldig mange er redde og bekymret…

Har vi grunn til bekymring? Ja, nå vil jeg faktisk si det…. Men dersom vi kan innta en annen vinkling… og spørre oss selv: ”vil denne bekymringen overhodet hjelpe oss?”

Vel, i utgangspunktet ikke… Vi kan ikke løse noe som helst ved å bekymre oss. Det eneste vi oppnår er å trykke på triggerne til hva som ligger lagret av frykt i vår underbevissthet… som har blitt lagret der av sannheter vi har fått servert de siste ukene igjennom media… og kanskje også de utløser triggere av frykt fra noe som har skjedd oss tidligere i livet…

I beste fall vil bekymringen føre til at vi gjør noen gode tiltak… som å lytte til rådene vi får fra myndigheter og helsevesen… Det er opp til deg og meg nå… og vi kan ikke tillate oss å gå inn i offerrollen og si vi ikke kan gjøre noe med det…. og bruke unnskyldninger som ”jeg kan ikke noe for at… ” eller ”jeg skal jo bare…”

Vi må ta ansvar og gjøre det vi kan for å begrense dette monsteret fra å få gyve løs på oss i full utfoldelse….

Men dette er nettopp et eksempel på hva vi har kontroll over og ikke…. og hvordan bekymring viser seg å aldri egentlig være reell før vi står midt oppe i krisa…

Dette viser ganske sterkt hva trygghet er også, hvor fort den kan vise seg å være fake news…. å ha en jobb er ikke det samme som trygghet…

Ungene er utestengt fra skolen…. Felles dugnad betyr at de må være hjemme… og vi foreldrene må passe på dem…

Tiden er inne for å se på nytten av nettbrett…. Ved å vinkle våre tanker på en ny måte i forhold til den digitale utvikling og kanskje frustrasjon over ungenes altoppslukende interesse for disse paddene… kan vi nå glede oss over at det gjør det mulig for dem å følge undervisningen hjemmefra…. Og begrense tapt læringstid…

Det samme gjelder mange av oss som kan jobbe hjemmefra, på våre hjemmekontor via våre digitale diviser….

Jeg sier som Erna…. Husk å ta vare på hverandre… men ikke ta på hverandre…

God bedring Norge og resten av verden!

 

 

 

Close

50% fullført

For å fullføre

Legg inn navn, epostadresse og klikk på knappen!