Jakten på det gode liv

Jeg pleide å se på ”jakten på det gode liv”-serier for noen år tilbake, lenge før jeg våget meg utpå for å skape min egen vei. Og jeg beundret de som våget å følge sin vei og gjøre det de virkelig drømte om, som fylte dem og gjorde livet deres vakrere, mer spennende og mer betydningsfullt. 

I disse programmene, var det gjerne noen som hadde reist til sydligere strøk og kjøpt et gammelt småbruk som de gjorde om til et pensjonat eller lignende og der serverte de hjemmelagede retter kombinert med lokal vin de dyrket. Og alt var koselig og fint. Jeg elsket de programmene. 

Og jeg tenkte at det var så deilig det livet de levde. Selv om jeg tror nå at det var en del timer med hard jobbing og frustrasjoner som lå bak fasaden vi fikk se på TV og ikke minst mot til å våge seg utpå noe de ikke kunne se resultatene av,  bare konturene. 

Jeg tenkte at de var heldige, men at noe slikt var helt umulig for meg å skulle få til.

Det eneste jeg klarte å se var hindringene og at det var umulig for meg å få til. Jeg var låst fast til den jobben jeg hadde, som bevare meg vel var en knakende fin jobb og jeg ønsket heller ikke å virke utakknemlig og misfornøyd med den. Men Guuud som jeg beundret disse som våget likevel og som skapte det gode livet for seg. 

For at jeg virkelig skulle forstå at jeg ikke kunne holde på med det jeg gjorde lenger, måtte jeg kjempe mot ubehaget av tanken om å skulle trå ut av mengden, for jeg følte meg ikke god nok. Jeg måtte også se at det ville gnage på meg resten av livet dersom jeg ikke gjorde noe med det, jeg ville blitt syk av det, men jeg måtte finne noen som kunne vise meg veien. For jeg skjønte fort at dette kunne jeg ikke gjøre alene. Jeg måtte finne noen som kunne hjelpe meg å se min Nordstjerne, og vise meg hvordan jeg kunne følge den for å få til å skape det gode livet for meg. 

Min mentor sier det så fint på engelsk. That’s your North Star, Hege.  Min helt egen Nordstjerne. Det hørtes så fint ut. Da blir liksom alt mulig da. Og at jeg kunne løfte blikket og følge min egen Nordstjerne uten å måtte sammenligne den med noen andres og la den få lov til å vise meg min vei.  

Jeg tror nettopp dette er viktig i jakten på det gode liv. At vi løfter blikket mot vår egen Nordstjerne og lar den få lov til å vise oss vår unike vei. Slik at vi ikke faller for fristelsen av å forsøke å kopiere noen annens vei. 

Jeg tror likevel det er smart å bruke andre som inspirasjon og motivasjon, og se at andre får til ting, for eksempel noe av det vi selv kunne ønske oss, fordi da ser vi samtidig at det faktisk ER mulig og vi kan låne andres suksess på den måten. Det å se at det er mulig å skape et liv som vi kan nyte og glede oss over og at vi kan gjøre det som er det rette for oss er viktig og da kan vi skape en business der vi kommer "hjem".

Fordi å komme hjem i denne konteksten, handler om trygghet, glede og en følelse av ro, kontra stress og mas eller higen etter å hele tiden prestere.

Når vi skaper vår egen business, blir den vårt hjertebarn, noe som er helt essensielt om vi ønsker å leve av det vi elsker å gjøre, og skape og leve det gode liv. Da skaper vi samtidig rom for refleksjon, ro og tilstedeværelse. 

Vi må også sørge for å ha rom for de tingene som betyr mye for oss, utenfor business. Dette er jo litt av hele vitsen med å skulle kunne styre sin egen agenda. Sørge for å ivareta det som er det viktigste personlig også. Det kan være å ha mulighet for tid og ro rundt frokostbordet med barna hver eneste dag, og ikke stresse og mase,  fordi vi selv må rekke å være på en jobb til klokka 8. Dette var en stor del av grunnen for at jeg tok fatt på veien til egen business. 

Jeg digger også det privilegiet å kunne stikke på kjøpesenteret midt på dagen når alle andre er på jobb, når det er mye fredeligere og stille der. For meg er dette luksus og en del av det å skape min drømme business.

Jeg elsker å gjøre det jeg gjør, som selvfølgelig er den viktigste drivkraften, men også friheten over å kunne styre egen tid og agenda er en viktig drivkraft. 

Og ikke minst å kunne jobbe fra hvor jeg vil og når jeg vil, som nå er blitt mulig fordi min bedrift er online. Dette er det mange som har sett og særlig etter Korona, hvor flere bedrifter har vært nødt til å legge om sin struktur på mange måter, så har det blitt mer vanlig og jobbe online - også selv om man er ansatt. 

Jeg tror frihet er en stor del av jakten på det gode liv. Frihet til å bestemme selv, frihet til å gjøre det som vi elsker å  holde på med, det som har bosted i hjertet vårt og som vi kan snakke om i timesvis uten å bli lei, og frihet til å kunne jobbe fra hvor vi vil og når vi vil. 

I fjor høst var vi på en ferie i USA og jeg kunne ta noen jobbsamtaler, mens vi var på ferie, samtidig som gubben og ungene var ute og bada. For meg var dette fantastisk og gav meg en utrolig frihetsfølelse.  

Men mange tenker sikkert at vi ikke skal ta med oss jobben på ferie og det er jeg til en viss grad helt enig i, for vi trenger helt fri noen ganger. Men når vi gjør noe vi virkelig elsker å gjøre, så føles det ikke som jobb. Da er det heller ikke noe problem å ta en "jobb"samtale eller to, og det er selvfølgelig en balanse.  Men det å ha muligheten, slik at vi faktisk kan reise akkurat når vi vil, selv om det betyr at jeg må ta en jobbsamtale, er gull for meg og en del av mitt gode liv. 

Når vi ønsker å bryte ut av en jobb vi har, fordi vi ønsker å gjøre noe som betyr noe mer for oss eller kanskje vi til og med mistrives i den jobben vi er i, eller kanskje det viktigste er å kunne styre tida si mer selv, det er mange grunner til at vi ønsker endring, så tror jeg det likevel er et fellestrekk ved oss. At vi alle er på jakt etter et godt liv. 

Og da er det så nyttig, når vi går i gang og skal skape en jobb vi elsker eller en ny tilværelse, at vi nettopp har dette aspektet med oss, slik at vi virkelig skaper det gode liv - en drøm, og ikke et slit og et mareritt. 

Da må vi vite hva som er viktig for oss, hva dette betyr, før vi setter alle premissene. Da må vi vite hva som ER det gode liv for oss og hvordan vi selv ønsker å ha det, fremfor å se på noen andre som vi tenker har suksess og så forsøke å kopiere dem. For dersom vi går i den fella, vil vi aldri skape vår drøm. Da skaper vi en kopi av noen annens drøm. Og for alt vi vet, så har kanskje denne andre gjort det samme og da ender vi opp med å bli en kopi av en kopi, av en annens drøm. Det lukter ikke så mye ”det gode liv” av det. 

Og dette tror jeg er forskjellen på om vi velger å følge andres vei eller forsøker å kopiere andres suksess, fremfor å følge vår egen vei. 

Selvfølgelig må vi skape noe som vi kan ta betalt for og leve av dersom vi ønsker å skape en business og ikke bare en hobby, men jeg tror at alt for mange tenker på profitt og ser på andres suksess og tenker at dette er det de må gjøre, fremfor å virkelig finne ut hva de selv trives med og er gode på og hva som er den egentlige grunnen til at de vil skape denne businessen.

Når vi først får en ramme rundt drømmen vår som står på linje med det som vi selv trives med og er gode på og kan snakke om i timesvis til andre om, på inn og utpust og vi aldri går lei, da kan vi også bygge noe med glede og entusiasme. Da er det ikke så farlig om det er en del jobb, fordi vi vil elske å gjøre akkurat de tingene, det er interessen vår, lidenskapen vår og noe vi er gode på. Da vil ikke jobb føles som jobb, selv om det til tider kan være mye eller krevende. Da kan det til og med være gøy at det er krevende.

Fordi da har vi en misjon og ingenting kan stoppe oss lenger. Da har vi vår egen Nordstjerne å følge og da kan vi skape oss selv det gode liv.