Frihet...

For 20 år siden satt jeg på kontoret og var lei av å gå dag ut og dag inn til en jobb som ikke gav meg den gleden jeg ønsket meg. Det var en bra jobb, det var bra folk som jobba der også, til og med lederne var ikke så verst..

Jeg hadde dager som var bra. Jeg hadde det gøy på jobb, men når jeg tenkte på livet mitt visste jeg at det var litt på vent… Jeg visst at dette ikke var det jeg drømte om…

For jeg merket at jeg lengtet etter noe annet... jeg elsket blant annet å reise… så jeg satt ofte og dagdrømte om hvor jeg skulle reise neste gang…. jeg drømte om å dra på jordomseiling… jeg drømte om å reise til et annet land og bo der en stund…. et varmere sted… et sted med andre mennesker…
 
Men mye holdt meg tilbake…. jeg måtte jo betale regningene mine… jeg måtte jo passe på huset mitt og bilen min og hesten min… jeg hadde egen hest på den tiden så mye tid gikk med i stallen… dette var min lidenskap.. og jeg elsket å ri innover i de dype skoger og drømme meg bort til et annet sted…
Jeg var (og er fortsatt) en eventyrer… og jeg drømte om å reise til vesten.... dra på rodeo i USA eller ri ut på prærien….
 
Alt dette var før jeg ble mamma...  men selv om jeg ikke hadde så mange andre enn meg selv å ha ansvar for, følte jeg meg bundet til jobben og til regningene mine….
Hva var det som holdt meg igjen fra å dra… jeg var jo tidlig i livet…. Hvorfor kunne jeg ikke bare reise….
 
Nå vet jeg bedre….  jeg kunne jo bare ha reist... om jeg bare hadde tenkt litt annerledes enn jeg gjorde den gangen…
Greia var... at jeg tenkte ikke annerledes... Jeg tenkte som jeg tenkte…jeg visste jo ikke mer enn det jeg visste... hvordan kunne jeg da gjøre noe annet enn å tenke på den måten jeg alltid hadde tenkt....

Jeg hadde et tankesett som reflekterte mine tidligere tanker og erfaringer… og ikke minst hva de rundt meg tenkte…. og ikke bare mine nærmeste, men hele samfunnet…. og folk flest…
 
Så selv om jeg ikke egentlig ville være som folk flest… selv om jeg ikke ville slutte å drømme… selv om jeg ikke ville ta til takke med å jobbe bare for å betale regningene mine….
 
Så var jeg redd....

Redd for å ikke få det til.... redd for å mislykkes....
Og denne frykten ble mitt fengsel...

Dessuten gjorde jeg det ekstra vanskelig for meg selv… for jeg ventet…. ventet til jeg ble enda mer bundet til hus og bil og regninger.. enda mer etablert… og så fant jeg meg i å "leve på"  de to-tre ferieukene hver sommer…. Da jeg kunne gjøre det jeg egentlig ville… utforske verden… se nye steder… treffe nye mennesker… se nye kulturer… smake på ny mat… kjenne på lukter, varme, opplevelser….
Og så levde jeg på disse stundene resten av året…. til neste sommer…. til neste ferie…. 

Jeg hadde ikke kontroll over min egen tid…  jeg var en slave av andres agenda og andres ønske om å nå sine resultater… jeg jobbet for andre… og levde for ferien….
 
Heldigvis traff jeg på mennesker på min vei som kunne vise meg hva som måtte til… som kunne hjelpe meg å lede meg selv ut på en annen vei… på en fantastisk sti....  på den veien der jeg selv kunne bestemme over min egen tid… der jeg selv kunne bestemme når jeg kunne reise… der jeg selv kunne bestemme hvor og når jeg ville jobbe…. Og der jeg kunne jobbe for mine egne resultater og ikke for andres….
 
Når jeg oppdaget dette var det 2 ting som kunne beskrive det.... FRIHET og Å KOMME HJEM!
Frihet til å gjøre det jeg drømte om og elsket å gjøre.... og å komme hjem i hjertet mitt... Det handlet ikke om noen fysisk adresse, men likevel vite at jeg var på rett vei... og etterhvert på rett sted...
Hvilken glede og ro dette skapte i meg.... endelig kunne jeg være sjef i mitt eget liv....

Det å nå få lov til å hjelpe andre med det samme er en helt ubeskrivelig glede... noe jeg lever og ånder for hver eneste dag... og det å vite at dette er tilgjengelig for så mange, bare de får se den samme stien som ble vist meg gjør at jeg er sikker og klar for å hjelpe mange andre å oppnå det samme...
For hva er vel bedre enn å få frihet og å komme hjem i hjertet sitt... Det er ubeskrivelig å få lov til å hjelpe andre å få kjenne på det samme... og å få hjelp til å bli sin egen sjef... 

Alle de årene jeg ikke våget... de får jeg nå igjen for til det fulle... da kan jeg også godta å ha måttet vente litt med å våge... for min frykt og min ventetid har vært med på å gi meg en viktig innsikt...
En innsikt i at andre også trenger hjelp til å se en annen vei, fordi andre heller ikke kan se det de selv ikke ser... andre kan heller ikke vite det de ikke vet..... det er fantastisk å få lov til å hjelpe andre å våge å gå den veien de har drømt om så lenge.... å endelig se hvordan de kan få det til... og endelig bli frie i sitt liv...