Ta tida tilbake

Jeg tror grunnen til at mange av oss ofte er på søken etter noe mer… handler om at vi egentlig søker etter noe som berører oss på en slik måte at hjertet vårt smelter og sjela vår kan danse…
Hva er alt dette jaget etter karriere? Hvorfor skal vi hele tiden tenke positivt? Hvorfor skal vi fylle vårt livspotensial og finne vår livsoppgave? Hvorfor skal vi ut der og lete etter noe som gjør at vi kan være oss selv? Være den vi innerst inne lengter etter å være?
I går touchet jeg innpå noe av det som får sjela mi til å danse. Minner fra en tid, da jeg fulgte hjertet mitt og befant meg nær dyr og natur for det meste av tiden… og nøt roen ved leirbålet…
 
Hvorfor er det så mange som følger programmene til Lars Monsen? Jeg tror det handler om det samme… Å få en smakebit på det vi alle lengter etter. Å få være i nærhet og i takt med naturen.
Det samme som er grunnen til at vi begir oss ut på reiser og søker etter opplevelser, slik at vi virkelig kan utfolde oss på denne vakre kloden vår… og gjøre det vi lengter etter.
 
Dersom vi spør folk hva som er det viktigste i livet, kan vi ofte få svar om at det handler om de små og nære tingene, de som berører hjertene våre. En god samtale, en naturopplevelse, nærhet til mennesker, dyr eller natur. Det som gir ro i kropp og sjel. Det kan være en fin opplevelse på en reise. Det kan være et godt måltid. Det kan være å følge barna på en fotballtrening eller en danse oppvisning. Det kan være en prat med gode venner. Det kan være å tilbringe en kveld helt alene. Det kan være å se en god film eller høre vakker musikk…
 
Så hvorfor er så mange av oss rammet av stress? Og frykt og depresjon? Hva er det vi forsøker å leve opp til? Hva er det vi holder på med egentlig? Jager etter mening. Stresser for å få ferdig et prosjekt… for noen… andre….
 
Hva ville du gjøre om du kunne velge? Om ingen begrensninger fantes? Ingen begrensning av tid, penger, eller av andres forventninger?
 
Det er mange forskjellige svar… men ofte dreier det seg om det samme…. de små tingene som får hjertet vårt til å smelte og sjela til å danse… «jeg ville reise mer», «jeg vil omgi meg med vakre ting», «jeg vil gjøre mindre og ha mer tid til de som virkelig betyr noe for meg», «jeg vil hjelpe andre», «jeg vil tilbringe mer tid i naturen», «jeg vil jobbe for en bedre verden»… svarene er mange….. men de dreier seg sjelden om drømmen om å få gå i et møte… eller få lest en e-post… trykket liker på en facebook-oppdatering.. eller å få et prosjekt ferdig… for noen… andre…
 
Når vi våger å berøre disse tingene som ligger tett inntil naturen og moder jord – kanskje i form av et møte med et annet levende vesen, eller en berørende naturopplevelse… da føler vi oss hjemme, da er vi tilbake der vi kommer fra.
Det spiller ingen rolle om det er på andre siden av jordkloden. For «hjemme» er ikke et sted – «hjemme» er en følelse.
 
Jeg har sjeldent følt meg så hjemme som den gangen jeg overnattet i ei hengekøye langt inne i skogene ved Amazonas’ bredd. Da mørket falt og lyden som fylte tretoppene av brøleapene som sendte meldinger til hverandre, lett hadde overdøyva et godtstog fra gamle dager. Og da skogen etterhvert falt helt til ro… og det eneste jeg kunne skimte var rompa på ildfluene som svimset over oss… da var jeg fullstendig hjemme. Hjemme i sinnet. Fordi det gav meg svar på noen av lengslene mine… noen jeg ikke engang visste at jeg hadde… ikke før jeg var der… I det øyeblikket visste jeg at denne følelsen er større enn meg…
Det samme skjedde den gangen på Finnmarksvidda. En iskald marsdag på begynnelsen av 2000-tallet. Hvor jeg ble bedt inn for å smake på tørket reinsdyr av en lokal varm sjel som lot meg spikke det tørkede kjøttet av beinet selv. Det smakte himmelsk. Og jeg ble møtt med en varme og medmenneskelighet… av en «fremmed»…. som heller ikke så ned på oss, selv om vi var noen uvitende «søringa» der oppe i nord….
 
Denne nærheten til naturen eller nærheten til andre mennesker som oser av gjestfrihet og godhet… slår meg som det som virkelig er noe vi alle leter etter. Og vet du… denne resursen finnes overalt og den er helt gratis. Om vi bare tar tida litt tilbake… og er…

Skriv gjerne en kommentar :)

kommentarer

Next post:

Previous post: