Som et orkester

Tenk om vi alle kunne våge å vise fargene våre! Våge å la musikken vår høres. Uansett om den er lav som et silkemykt drag over en harpestreng eller er høylytt og bråkete, som trøkket fra en svart metall låt. Tenk om det var rom for all musikk og rom for alle våre nyanser.
 
Er det ikke dette som skaper samspillet og underverkene? Hva hadde vel Mozart vært om han bare kunne velge de lyse, raske tonene i sin komposisjon? Eller om Bach i sine uttrykk bare fikk bruke de mørke, store, tunge? Hva hadde vel Kygo vært om han bare hadde hatt én knapp i sitt Logic Studio?
 
Men hva med oss som ikke er fullt så kjente komponister? Vår klang handler ikke nødvendigvis om å komponere musikk, men å våge å vise hva som bor i oss. Våge å tre fram – våge å høres. Om vi alle hadde blitt utstyrt med kun den ene samme tonen for hele vårt repertoar, så hadde det ikke spilt noen rolle. Men hvordan ville det ha vært da? Ville vi da kunne skape noen form for harmoni? Det tror jeg ikke.
Men vi er ikke like, vi har ikke den samme tonen, eller styrken eller fargen. Vi har alle vår egen helt spesielle nyanse. Og det er når alle toner, alle takter og alle styrker på alle nivåer får muligheten til å slippe til, at det blir spennende. Da kan vi skape samklang og spenning i vakre komposisjoner.
 
Som Rembrandt og Picasso. Hva skulle vi gjort uten disse motsetningene? Vi snakker ofte om hva vi liker og ikke liker? Hvorfor ikke gi rom for begge deler? Den ene kan overhodet ikke erstatte den andre. Og mens noen liker krim, vil andre sause seg inn i romantiske eventyr. Men den genuine fortellerkunst, kan omfavne alle genre.
 
I hvert eneste menneske på jorden finnes alle disse nyansene. Våkent og tilstedeværende i det ene øyeblikket – forførende og abstrakt i det andre… Autentisitet, ekthet – det som bor i oss og det som gjør oss unike.
 
Hvem er vi og hva liker vi best? Du liker antageligvis ikke det samme som meg? Iallfall ikke i alt og alle. Så spill din musikk og bruk din stemme. Vi vil høre din klang sammen med de andre tonene – slik at orkesteret vårt blir helt. Om du ikke våger vil vi mangle noe. Da vil ikke orkesteret bli like stort eller klangen like vakker. Din høye C er like viktig som min lave G. Menneskeklaveret trenger alle sine tangenter… om vi vil skape harmoni.
 

Skriv gjerne en kommentar :)

kommentarer

Next post:

Previous post: