Ni liv

Det sies at katten har ni liv.
Hva om vi tok fatt i det ene vi hadde og levde til det fulleste?

Det sies at katten kan falle, men er ikke redd for fallet. Den snur seg i lufta og lander trygt på alle fire.
Lar vi oss falle? Eller strever vi etter å holde oss oppe, vaklende på en streng av trygghet? Hva om vi lot oss falle, klarer vi å snu oss og lande trygt på alle fire? Om vi bygger oss et nettverk er det mulig. Om vi tar vare på de rundt oss. Kanskje til og med de vi ikke ser. Da kan vi lande trygt, selv om vi faller.

Det sies at katten er smidig som gelé. Den kan sno seg forbi de vanskeligste hindringer og komme igjennom de trangeste smug.
Hvor smidige er vi? Står vi fast på vår sannhet eller kan vi se at det kanskje finnes andre måter å se noe på? Kanskje det finnes en mulighet for endring til og med? Kanskje kan vi svinge på tankene som gjør at vi kan se en annen løsning enn den vi først trodde var den eneste rette. Kanskje er hindringen enklere enn vi tror og smuget videre enn vi så for oss?

Det sies at katten kan se i mørket og høre hver minste lyd.
Hva kan vi se? Og hva ser vi forbi? Hvor gode er vi på å lytte? På å være tilstede i øyeblikket og få med oss alle detaljene?

Ta tida tilbake. Se. Lytt. Bruk sansene og føl. Mange av oss har glemt å føle. Vi lever i et tempo som en månerakett kunne misunne oss og lar de dyrebare øyeblikkene fare forbi uten å la de bli stoppet av oppmerksomheten. Vi løper fortere enn vår egen skygge. Men for hva?

Kanskje har vi ikke ni liv, men det ene vi har, kan vi leve.

Å leve er å være tilstede. Her og nå, og noe som er tilgjengelig for oss alle. Kjenne duften av blomstenes hilsen til oss en lun vårdag, og legge merke til hvordan den kramme snøen masserer føttene, som den beste soneterapi, en iskald vinterdag. Et smil, et håndtrykk, en tanke. 

Om ikke lenge er vår tid forbi – det er kanskje vår viktigste påminnelse, som lar oss bli mer oppmerksomme på livet og tiden vi har. Som lar oss legge merke til detaljene og det å føle. Gode følelser, sterke følelser, såre følelser. 

La musikken på innsiden av deg få komme ut. La dine farger få spille i takt med de andre som finnes der ute. En regnbue trenger alle sine farger og alle sine nyanser. Den ene fargen er ikke viktigere enn de andre. En komposisjon består av alle elementene. Satt sammen til en helhet. Det finnes ikke bare en tone, en linje eller et avsnitt. La alle fargene, nyansene og tonene i deg få slippe fri og danse i takt med de andre der ute.

Så har vi kanskje ikke ni liv som katten, men vi har helt sikkert dette ene, som er like viktig som de andre. Stopp opp og føl! Gjør det du drømmer om. Ta den sjansen du alltid har ønsket deg. Livet er for kort til ikke å leves.


Skriv gjerne en kommentar :)

kommentarer

Next post:

Previous post: