... at det ikke er farlig å få panikk… det er bare fryktelig ubehagelig…. Og det er det…. Men det er ikke farlig…

… det kan være direkte smertefullt…. Alle som har opplevd panikk vet dette…

Men smerten sitter i mellom øra… .og den er ikke fysisk… allikevel oppleves den som en fysisk smerte…. Og vi mennesker er ikke noe glade i smerte….derfor vil vi helst flykte vekk fra den når den oppstår… komme oss unna…. Det er da vi sier vi skulle ønske det var et hull i gulvet…

… ja så gjør vi det vi kan for å unngå den… i håp om å aldri kjenne på denne smerten igjen…

Det som er problemet… og det dette medfører… er at vi begrenser oss selv… og holder oss tilbake fra å gjøre det vi kanskje har aller mest lyst til å gjøre….

…. Så ja- det var en jævlig opplevelse… det var vondt…. Og jeg skammet meg…. Og i ettertid har jeg forstått at det var dette som var vondt… ikke panikken som sådan… men det at jeg skammet meg og ikke følte meg bra nok…. Jeg følte at jeg dumma meg ut… og det var det som var vondt… den følelsen der…. Følelsen av å ikke mestre…

… hva som gjorde at jeg kunne endre meg og gå den veien jeg ville uansett - selv om jeg hadde opplevd denne angsten….

For det er nemlig ikke angsten vi er redde for…. Det er den følelsen som følger.. det vil si den smerten som kommer… av at vi er redde for å drite oss ut, redde for å feile, ikke føle at vi er bra nok…. Og redde for at vi ikke skal mestre….

... bare var et mikroskopisk problem i forhold til det som skjedde etterpå…. Og det var mitt forsøk på å unngå denne smerten… DET er det som blir det egentlige problemet rundt dette panikkanfallet…. Det at jeg ble redd for å kjenne på den smerten igjen…

…. Nå vet jeg med sikkerhet at det ikke er panikken i seg selv jeg var redd for….. det jeg var redd for var hva andre ville tenke om meg… hva andre ville tro om meg… at jeg ikke holdt mål… at det jeg gjorde var for svakt…. At det jeg hadde å si ikke var av betydning…. Eller litt teit…. Jeg var redd for at andre skulle synes jeg var teit….

…. Noen synes at Jens Stoltenberg er teit…. Noen synes at Siv Jensen er teit…. Noen synes at Erna Solberg er teit…. Noen synes at Petter Northug er teit, noen synes at Petter Stordalen er teit, noen synes at Petter Solberg er teit…… bare du heter Petter så er du teit egentlig… men jeg kunne ikke være teit… alle måtte like meg for at jeg skulle synes jeg var bra nok… når jeg forsto at jeg holdt på med noe som egentlig var en umulighet… gikk det opp et bittelite lys for meg….

For det var ikke superstort med en gang… men jeg begynte å ane noe… det var et glimt først…. En liten gløtt…. Jeg måtte jobbe med å åpne opp og gjøre det større… det tok litt tid, men etter hvert fikk jeg satt døra på halvgap…. Og jeg skal ikke påstå at den døra er helt åpen ennå… men den er blitt ganske vid…

… helt på bærtur kanskje… så er det utenfor min kontroll… det er noe jeg må leve med..… og at jeg må begynne å tro på at jeg er bra nok… selv om han eller hun ikke liker meg…. og at det er ok å gjøre feil, tråkke i baret… at det bare vil gi meg noe å lære…. Det å forstå at det ikke nytter å bli likt av alle… og at det samme gjelder uansett hvor god eller smart du er… hjalp meg fantastisk mye… Det å slutte å please andre, men å følge det jeg selv synes var rett og riktig… og ikke minst morsomt… for det er utrolig kjedelig å skulle tilpasse seg alle andre hele tiden.. både slitsomt og utrolig kjedelig….

… jeg er stuck med den jeg er… så får det væra bra nok som det er da… jeg er meg og det er mer enn nok…. Det viktigste er at jeg liker meg selv… og det kan jeg bare gjøre, dersom jeg tar hensyn til den personligheten jeg har fått utdelt og tør å være den jeg er ….

Og det håper jeg du gjør også….

…. Er du ikke på mailinglista mi, men vil ha beskjed når jeg legger ut videoer som denne og andre ting jeg tror du vil like…. Hopp over til siden min nå og sign in…

NÅ!

;)