Du voksne dame…

Du voksne dame på 30, 40, 50 eller var det mer, som aldri aldri har gitt slipp på drømmen… Drømmen om at det må være noe mer… At livet ikke bare skal bestå av plikt, familie, jobb, vask, rydding, passe på unger, passe på gubben, passe på foreldrene… Det er fint å være limet i familien, men vi trenger for pokker’n ikke å være superlim! Vi kan nøye oss med han der Karlson…
Vi vil jo ikke slippe taket helt, vi liker det også på et vis, ikke sant? Innrøm det! Men det holder med Karlson? Er du ikke enig?
Noen ganger holder det til og med, med litt trelim… bare så vi klarer å holde tingene sammen i kantene, sånn at det ikke glir helt ut. Men jeg vil ikke slutte å drømme for det…. Eller leke! Aldri i verden. Mange ser rart på meg når jeg blir mer barnslig enn ungene, og når jeg danser, eller turner, eller ruller rundt på gulvet og når jeg knuser dem i idiot eller vri åtter. Og det er stort sett ikke mine unger som ser rart på meg, men de andre, de som ikke kjenner meg… Det er visst ikke så vanlig.. At mødrene ruller rundt på gulvet bortover.
Men pappaene – de kan rulle! De kan til og med hoppe på trampolina uten at det blir rart. Jeg hopper på trampolina også. Den deilige følelsen det er å la kroppen følge med i duken som strekker seg ned mot jorda, så langt at jeg ser ungenes bekymrende uttrykk for om den snart treffer bakken. Den synker ikke sååå langt da, men når sant skal sies har jeg nok innehatt en bekymret tanke rundt det hele jeg også. Men på advarselen står det klart 120 kg. Det skulle holde greit, selv med et par unger dinglende ved siden av på duken og som spretter himmelhøyt hver gang jeg treffer duken.
Jeg elsker å både leke og drømme, og jeg akter ikke å gi meg før døden står og holder døra åpen og ber meg inn. Her om dagen var jeg på fotballkamp med ungene. Og etter kampen var det jeg så det! Fedrene hadde tatt plass på banen – de hadde et eget lag. B-laget. De på A-laget hadde nok ikke rukket å bli fedre ennå, ihvertfall ikke så mange av de. Men når det altså finnes et B-lag som venter på dem. Et B-lag for voksne gutter med høye viker og tøffe former…
Men hvor var damene? Hvor var alle mødrene? Jeg tipper de hadde vendt nesa hjemover igjen.. med ungene under armen og stive i blikket… overblikket. De er nok hjemme og får huset på plass, ungene i seng og vaska til tørk. Slik at pappaene kan fortsette der de slapp…. etter avskjeden fra A-laget den gangen…
Får håpe fruen har besøk av Hr. Karlson.

Hei, hei... legg igjen en kommentar da vel :)

kommentarer