Det psykiske påvirker det fysiske kanskje mye mer enn du tror…

I løpet av min tid til nå som helhetsterapeut – både i Oslo og her i Langesund, har jeg hatt mange klienter innom med forskjellige fysiske vondter her og der.

Noen har kanskje hørt at jeg er god til å massere, så da kommer de for å få massert bort vondtene i ryggen eller nakken… eller kanskje i hofta si. De vil fysisk bli knadd og løsnet opp i den vonde muskulaturen sin… kanskje få satt noen akupunkturnåler osv..

Det kan være relativt vondt mens behandlingen pågår, men «vondt skal vondt fordrives» har de hørt… så de holder ut at jeg klemmer og knar på øm muskulatur. Noen kan også fortelle at de har vært til forskjellige type behandlinger – som fysioterapi, naprapati, osteopati, kiropraktikk, akupunkur og you name it.
Til sammen har de vel prøvd ut omtrent alt som finnes på markedet. Men mange har ikke blitt bra… selv etter mange behandlinger. Litt lindring og bedring i perioder, men så har vondtene kommet tilbake igjen. Noen er nær ved å gi opp. Har jo prøvd alt. De kommer til meg og syntes helhetsterapi høres spennende ut. Dette har de ikke prøvd før. Kanskje dette kan være det som hjelper. De har kanskje snakket med noen de kjenner som har vært hos meg før og fått hjelp. Eller noen som har erfaring fra andre helhetsterapeuter.

Men stopp litt – hva er dette? Fått masse behandlinger hos forskjellige terapeuter, men ikke blitt bra?? Hvorfor er det slik? Dersom det virkelig dreier seg om øm muskulatur – for eksempel ved overtrening eller ved en strekk osv – så er ikke det så big deal å rette opp i. Det bør de fleste som er utdannet til terapeuter få til. Noe de også gjør.

Men – gang på gang opplever jeg at dette handler ikke om vond muskulatur i det hele tatt. Dette handler om noe ganske annet. Noe som går på følelsene løs. Det kan være traumer og vonde opplevelser av forskjellige slag. Eller det kan handle om bekymringer for hva som kommer i fremtiden.
Dersom man plutselig opplever smerter i rygg eller annen muskulatur – uten å ha fått en strekk, overtrent, overbelastet eller gjort andre fysiske ting som åpenbart er opphavet tli problemet, må man begynne å tenke litt annerledes. En rygg slår seg ikke vrang bare for å finne på noe sprell. Kroppen gjør ikke dette bare helt av seg selv… iallefall har jeg til gode å se at så er tilfelle.

Nesten alltid handler det om en bakenforliggende årsak for den vonde muskulaturen. Eller de fysiske smertene. En bakenforliggende følelse eller tanke.

ID-100111183

Min erfaring er at det ofte handler om å ikke synes at en selv er god nok.

Dette kan det være uendelig mange årsaker til. Det kan være opplevelser av sjalusi og mistillit i forhold, eller man kan som barn eller tidligere i livet ha blitt fysisk eller psykisk (eller begge deler) dårlig behandlet, opplevd mobbing, ikke blitt sett, opplevd traumer av forskjellige slag. Eller det kan være bekymring for økonomien, eller kanskje for en forelder som er dårlig… Ja årsakene er mange, forskjellige, og ofte en kombinasjon av flere. Men i veldig mange tilfeller handler det om den samme følelsen. Følelsen av å ikke være god nok. Følelsen av å ikke strekke til.

Når vi blir født inn i denne verden ligger et hav av muligheter for oss der fremme. Men ett eller annet sted på veien mister noen av oss troen på seg selv.

Hvorfor er vi så redde…. hva er det vi er så redde for? Og hva kan vi gjøre med det?

Ved å ignorere følelsen over tid (gjelder alle negative følelser) er det ofte slik at den på et tidspunkt endrer fasong og setter seg som for eksempel et nakkeproblem istedenfor. Eller i ryggen. Eller i hofta. Eller i huden eller i blodet eller…. Det vil si at det oppstår et fysisk problem, en skade eller en sykdom som svar på den negative følelsen. For kroppen forstår at dersom følelsen forvandler seg til noe fysisk så vil vi stoppe opp og legge merke til den i større grad. Og da vil vi oppsøke hjelp og begynne å ta tak i problemet.

Det er så viktig at især vi som terapeuter, men også den det gjelder ser at det er en sammenheng imellom det fysiske og det psykiske. Vi er ikke delt i to  med det fysiske på den ene siden og det psykiske på den andre. Vi er en og samme kropp i et fantasisk samspill, hvor den fysiske kropp responderer på en psykisk plage og også visa versa. Det er ikke meningen at vi skal gå rundt og ha det vondt. Det er ikke meningen at vi skal gå rundt full av bekymringer. Allikevel er det det de fleste av oss gjør.

Det er viktig at vi i større grad tar hensyn til våre følelser og tanker. Og at vi også tenker på dette om et fysisk problem skulle dukke opp. Vi kan for eksempel stille oss spørmsmål som: «Var det noe som skjedde i forkant av denne vonde ryggen?» «Er det noe jeg går og grubler på, tenker på, bekymrer meg for – som gnager meg fra tid til annen?» «Hvilke tanker har jeg om meg selv?» «Ser jeg på meg selv som verdifull – god nok?»

Innertst inne i hjertet ditt har du svaret. Du vet hva som egentlig plager deg.
Det er fullt mulig å gjøre noe med det. Men du må være villig til å ta tak i den vonde følelsen eller tanken. Du må være villig til å slippe tak i den. Du må være villig til å legge den fra deg og gå videre. Og det som kanskje er vanskeligst for mange – du må være villig til å ikke lenger bruke den som en unnskyldning for at du har det som du har det.

Photo 20.11.13 14 09 51

Det er tøffe tak, men er du villig til å gå videre er premien enorm. Premien er frihet og makt over egen kropp. Over egne tanker og følelser. Frihet til å leve det livet du er ment for. Glede deg over livet og ha det godt!

Det er også du selv som må fortelle deg selv at du er god nok. Du er god nok akkurat sånn som du er! Husk å være snill mot deg selv og fortell deg dette så ofte som mulig. For det er ikke sikkert noen andre vil huske på å fortelle deg det!

Ha en nydelig dag og husk på at du er verdifull! ♥♥

 

Skriv gjerne en kommentar :)

kommentarer

  • Ina 29. november 2013, 20:39

    Dette har jeg mye erfaring med. Du har så rett Hege, du treffet spikern så på hode som det går an! Bare tanken på at ting ikke er helt slik man skulle hadde foreventet eller sett for seg gjrø at nakken strammer seg og det forplanter seg jo over det hele!
    Du er flink til å få frem poenget, igjen 🙂

    Reply
  • Laila Åserød 21. november 2013, 16:18

    Er så enig i det du skriver her og har tenkt slik i mange år. Merker selv at når jeg stiller opp for meg selv så blir ryggen sterkere fordi jeg blir sterkere 🙂 Men kan alltid bli flinkere til å rose meg selv <3 Veldig fin blogg 🙂

    Reply
    • Hege Linneberg 21. november 2013, 18:24

      Tusen takk for kommentaren Laila 🙂
      Ja – det er fantastisk hvordan kroppen responderer på tankene våre. Vi får bare fortsette å gi oss selv masse klapp på skulder’n og gode ord 🙂

      Reply

Next post:

Previous post: