≡ Meny

Som en Labyrint

Jeg vet ikke hva jeg vil gjøre, jeg!
Jeg aner ikke hvor jeg vil heller!
Jeg vet ikke helt hva som gjør meg mest glad eller når jeg er lykkelig egentlig?
 
Noen ganger har jeg tenkt at jeg har det veldig fint, men at noe allikevel mangler. Det må være noe mer, noe som gir meg beruselse, at jeg kjenner det sitrer i hele kroppen. Noe jeg ikke blir lei av, men som jeg bare vil ha mer og mer av. Du vet – den følelsen!
 
Idag datt det noe ned i hodet mitt, som jeg fikk lyst til å dele med deg.
Plutselig så jeg for meg hele min streben plassert inne i en labyrint. Hvor lykken fantes i midten, og at det var uttallige veier og blindveier å velge i.
 
Jeg tenkte at det aller viktigste for å komme i mål, måtte være å starte å gå. Selv om jeg skulle gå feil vei. Om jeg aldri starter å gå, kommer jeg iallefall aldri i mål.
Om jeg skulle gå feil vei, måtte jeg kanskje justere retningen og gå en litt annen vei istedenfor. Kanskje gikk jeg inn et skikkelig blindspor og måtte ta helomvending slik at jeg kunne komme meg tilbake på rett spor igjen. Kanskje måtte jeg gå hele veien tilbake til start først, nullstille meg og begynne igjen helt forfra..
 
Men om jeg begynner å gå, og selv om jeg går i feil retning, og selv om jeg må helt tilbake til start, så kommer jeg til slutt i mål om jeg bare fortsetter å gå. Det er jeg bombesikker på! Det er bare en veldig viktig ingrediens. UTHOLDENDHET!
Jeg må holde ut helt til jeg finner den riktige veien.
 
Noen ganger kunne det hende jeg fant den riktige veien på første forsøk. For en flaks! Tenk – jeg valgte direkteruta!
Andre ganger måtte jeg kanskje streve litt mer, men lærte desto mye mer. Og jeg så flere nyanser. Det var noe fargerikt jeg kunne plukke med meg på veien, som jeg ville gått glipp av dersom jeg gikk rett på målet med en gang. Kanskje det var helt nødvendig å streve for å oppleve lykken enda sterkere. At blindsporene bare var krydderet som gjorde opplevelsen så mye mer spennende og nytelsen av å komme i mål større? Hadde jeg satt like stor pris på lykken eller målet, dersom jeg hadde gått rett på første gangen?
 
Jeg tror det finnes mange veier jeg. Og jeg tror også målene finnes gjemt i mange kroker og kriker… For jeg tror at det er mange av dem.. uendelig mange faktisk…
 
Kanskje den størtes flaksen var at jeg tok med meg noen blindspor på veien?

Facebook kommentarer

kommentarer

{ 0 comments… add one }

Leave a Comment

*

%d bloggere liker dette: