≡ Meny

Neida, bloggen er ikke lagt ned… tji-hi ;)

Nå er det nesten hundre år siden jeg skrev noe her. Jeg gikk rett i bloggkjelleren faktisk. Ikke i kjelleren sånn ellers altså – jeg er fortsatt i farta, kanskje mer enn noengang. Men hver gang jeg satte meg ned for å skrive en ny blogg var det noe som skrek i meg: «Stopp!! Du har ingenting å si. Du har ingenting å formidle. Drit i det! Ikke skriv, bare fordi du føler at du må!»
Ordene inni meg haglet imot meg og for hver gang jeg åpnet et nytt innlegg for å begynne å skrive, lukket jeg det igjen innen få sekunder med uforettet sak.
 
Jeg merket at jeg var kommet til et veivalg. Noe måtte endres på. Jeg kunne ikke fortsette på denne måten. Alt stoppet opp!
Men selv om det har vært stille fra denne kanten en stund, er det ikke ensbetydende med at jeg ikke har gjort noe. Jeg kommer til å fortelle mer om prosessen etterhvert og hvordan noen tanker og valg har endret radikalt min oppfatning og videre utvikling av mitt firma.
 
Greia er at jeg har hatt veldig lite å formidle ut, den tiden jeg har vært inne i nå, det vil si hele det siste året. For meg og min utvikling, har det vært et utrolig viktig år, men det er ikke alltid like lett å fortelle om omstillingene samtidig som man er midt oppe i dem.
En av grunnene er at jeg selv har vært usikker på noen av mine valg og hvilken retning de ville ta. En annen ting er at mye grubling, prøving og feiling, har lite for seg å formidle uten å ha noe konkret å gi. Derfor syns jeg det har vært lurere å holde kjeft.
 
Når jeg nå velger å si noe, uten egentlig å fortelle alt, er jeg likevel såpass trygg på retningen og jeg tenker at noen kanskje kan ha nytte av å høre om den. Kanskje noen er i samme situasjon selv. Uansett er det også hyggelig å bare si: «hei, jeg er her fortsatt!»
 
Det som skjedde før sommeren i fjor (2014) var at jeg kjørte meg ganske så fast i tanker om hva som var viktig og hva jeg burde gjøre for å lykkes. Jeg glemte helt å følge mine egne råd om å lytte til underbevisstheten eller magefølelsen om du vil. Ja, det innvendige kompasset som forteller så tydelig om man er på rett vei eller ikke.
Jeg trodde at jeg var på rett vei, men jeg klarte ikke å finne frem til den gode følelsen. Ikke før jeg ble ærlig mot meg selv og åpnet for at jeg kanskje var inne på et blindspor.
Et blindspor jeg hadde kjørt på en god stund. Jeg hadde sett for mye på alle rundt meg, på hva andre gjorde og hva andre lykkes med. Jeg tenkte at det var det som måtte være veien for å lykkes for alle. Det var jo så oppe i dagen å kjøre onlinekurs, og å ha blogg, og å ha facebookside, og ha alle digitale sosiale medier på plass. For enhver pris. Alle som lykkes hadde jo dette!
Og ikke noe galt med noen av disse tingene egentlig, men problemet mitt var at kundene uteble!
Hva pokker skulle jeg med alt dette, som å lage gratiskurs på nettet, lage blogg, poste på facebook (i businessøyemed), når det ikke genererte noen kunder?
 
Jeg kunne ikke lenger drive en business med å bare gi ut gratis tips og råd, når ingen ville kjøpe. Forut for dette hadde jeg en god butikk med mange kunder i Oslo – uten en eneste blogg eller onlinekurs. Så flyttet jeg til Langesund og måtte starte opp helt på nytt. Jeg kunne jo ikke forvente at kundene ble med meg, så det var bare å brette opp armene og starte på nytt. På dette tidspunktet ble jeg sugd inn i, og også fascinert av den nye digitale tiden vi var inne i, og jeg tenkte at jeg nå måtte ta del i denne nye bølgen.
Jeg vet nå at det fungerer for mange, og jeg har ingenting vondt å si om sosiale medier eller onlinekurs som sådan. Problemet mitt var bare at det ikke funket for meg! Og jeg har en liten mistanke om at det samme gjelder en del andre også.
Det å gi råd og tips, og kanskje noen verktøy til noen, er hyggelig det og jeg håper mange har fått nytte av det jeg har laget og gitt bort. Men for meg er ikke dette noen hobby. For meg er det business og da må man også tjene penger. Jeg syns ikke det er noe galt i å tjene penger. Jeg blir irritert på de som sier de ikke kan ta seg betalt for sine tjenester, eller som sidestiller folk som tjener godt som slue eller egoistiske. Er man god på det man gjør, skal man da for tusan ta seg ordentlig betalt! Det er den eneste måten man kan drive sin butikk videre på. Som igjen vil tjene flere kunder og glede flere mennesker. Får man ingenting inn, vil hele butikken dø ut av seg selv – hvilken nytte gjør man da?
 
Så etter en lang ferie ifjor forsto jeg at jeg ikke kunne holde på med det jeg gjorde. Jeg snakket med mange gode og flinke folk som gav meg støtte i valgene mine, og som nikket til at skal man drive business så må man tjene penger.
 
Jeg kommer derfor nå til å gå tilbake til gamle måten når det gjelder å bygge opp igjen Helhetsterapien her i Langesund, og følge måten jeg jobbet på i Oslo, som jeg vet fungerer. Jobbe én til én med folk som trenger det og ta betalt for alle tjenestene mine. Jeg kan godt kjøre noen tilbudskampanjer, men jeg skal ikke lenger jobbe gratis. Det handler mye om å verdsette meg selv, og ikke minst – ikke lenger gå på akkord med min egen integritet.
 
I min prosess har jeg jobbet mye med å komme meg ut av blindsporet og følge hjertet mitt. For jeg har visst at jeg har manglet noe for å bli fornøyd på jobb. Jeg har vært helt bombesikker på at det måtte være noe mer. Noe som i tillegg til å tjene penger, beriker mitt liv og som får meg til å ville glede meg til hver eneste dag på jobben. Jeg har i mange år hatt en tanke om at høydepunktet på dagen min skal være om morgenen, idet jeg går igang med en ny arbeidsdag. Jeg kjenner at jeg er på god vei dit, fordi jeg er godt igang med et helt nytt prosjekt, som får kroppen min til å sitre, drømmene til å flyte og hjertet til å nesten sprenge. Det kan omtrent sees på som en liten baby – den følelsen! Jeg har lett lenge, og jeg har funnet den. Og det er dette jeg mener med å finne den riktige veien.
Men jeg vil ikke avsløre helt hva det handler om ennå, ikke før jeg er kommet inn i neste fase. Det er litt for sårbart i den fasen jeg er inne i akkurat nå.
Det eneste jeg kan si, er at dette er noe helt nytt og jeg tror en del kommer til å bli overrasket når de får høre om det. Jeg velger altså å holde kortene til brystet en liten stund til, men jeg kan med hånden på hjertet si at det er utrolig godt å finne sin egentlige riktige vei.
 
Ha en vidunderlig dag, på din vei!
 
Klem fra Hege
 
PS! Bloggen legges altså ikke ned 😉 Jeg syns blogg er en fantastisk måte å formidle stoff på, rett fra kilden. Men jeg tar meg den friheten å blogge bare når jeg føler at jeg har noe å komme med… om det så er et år til neste gang 😉

Facebook kommentarer

kommentarer

{ 2 comments… add one }
  • Kari Marie Bekken 12. august 2015, 12:30

    Flott skrevet Hege;-) Lykke til 🙂

Leave a Comment

*

Next post:

Previous post:

%d bloggere liker dette: