≡ Meny

Er du et offer?

Er du ansvarlig eller inntar du offerrollen?
 
Jeg tenker at det er viktig å ta ansvar for sin egen situasjon for å kunne kreere sitt eget liv og gå den veien man så gjerne vil. Samtidig er dette et litt tabubelagt tema. Det å snakke om å ikke ta ansvar for seg selv er litt skambelagt og provoserer mange. Men det er fint å kunne identifisere hva det er som foregår i hvordan man tenker. For det handler om hvordan vi tenker, hvilke begrensninger vi setter på oss selv og hvilke følelser dette skaper. Det er fullt mulig å endre dette – det har du all makt over.
 
Hva tror du om deg selv?
Inntar du offerrollen eller tar du ansvar for din egen situasjon?  

Bruker du ofte unnskyldninger som:
– hadde det bare ikke vært for at situasjonen min er ….
– hadde jeg bare vært bra i kneet mitt, ryggen min, armen min … så …
– hadde jeg bare hatt mer tid …
– hadde jeg bare hatt mer penger…
– hadde bare ikke mora mi, faren min, søstra mi, ungen min…. vært så …
Hadde jeg bare vært flinkere, raskere, friskere, mer syk (ja faktisk), penere, tykkere, tynnere, yngre, eldre, hatt mer penger, vært mann, kvinne, … osv.

heges iphone import 22.2.13 105 heges iphone import 22.2.13 107

 
Det er fort gjort å komme inn i et negativt tankemønster. Kan hende det egentlig handler om å oppnå noe «positivt» – i form av sympati og kanskje til og med en unnskyldning for å slippe å gjøre det som må til. Da kan alt være som det er og man trenger ikke foreta seg noe som helst. Så å innta offerrollen kan på en måte være behagelig (iallefall på kort sikt) kontra det å være villig til å ta ansvar for sin egen situasjon.
Det kan også handle om å ikke se mulighetene. Og det kan handle om prioritering eller å ikke se at man kan velge andre løsninger. Eller det kan handle om å ikke bli sett og ha et ønske om noen kan forbarme seg over en og syns synd på en.
 
Vi har alle forskjellige problemer og utfordringer –  alle og enhver! Små og store. Du har dine ting og jeg har mine ting. Det som spiller noen rolle da – er hva man lar seg styre av? Bli kontrollert av? Unnskylde seg for?
Dersom man hele tiden bruker unnskyldninger – fratar man seg selv muligheten til å ta egne valg!
 
Da kan det være lurt å ta ansvar for å gjøre noe med det. Det spiller ingen rolle hva andre gjør eller har gjort. Vi kan for eksempel ikke skylde på foreldrene eller familien vår på alt og alle… de har eller har også hatt sine problemer… og sånn er det i generasjoner.
 
Vi er i utvikling. Jeg tenker at vi må bli bedre rollemodeller enn foreldrene våre istedenfor å klage på de. Vi må bli mer ansvarlige og bringe det videre og vise neste generasjoner hva vi står for, slik at de kan få utvikle seg videre og ikke begrenses. Snu trenden i familien om det er det som er problemet.
 
Fordi – det er i den ansvarlige rollen du har et valg. En som er et offer og ikke tar ansvar har faktisk ingen valg. Han eller hun blir styrt av noen andre eller noe annet– de som har skylda. De gir rett og slett fra seg makten over sitt eget liv.
Vel – de har valgt å være offer. Antagelig ønskes medfølelse og sympati… og istedenfor brukes en unnskyldning for å slippe å gjøre noe – som jo i seg selv kan være en fordel for noen… men jeg tror det da bare er i det korte løp.
 
Er du villig til å innta den rollen? Er det ikke mer forlokkende å ta ansvaret for eget liv – det er ditt liv og ditt valg!
 
Det finnes fordeler og ulemper med begge rollene:
 
OFFER ROLLEN:
Dersom man velger å være et offer kan man ha fordeler som at man får sympati. Man kan få andre venner som også er offer (og danne et pityparty 😉 ). Man får muligheten til å være i komfortsona og på den måten føle seg trygg. Man slipper jo å ta ansvar og kan slippe unna utfordringer. Man har muligheten til å skylde på andre og ha unnskyldninger for at livet ikke fungerer.
MEN – og det er et stort MEN. For inntar man offerrollen finnes det også en del ulemper. Man gir fra seg all kontroll og har ikke lenger noe valg. Man overlater heller da avgjørelsene til andre. Muligheter forsvinner, man får ingen vekst, ingen selvtillit og ingen makt. Dette kan igjen føre til negative følelser og mangel på glede. Man kan dog miste venner og miste respekt. I verste fall selvrespekten.
 
ANSVARLIG ROLLEN:
Som ansvarlig finnes også noen ulemper. Det kan hende man er nødt til å gjøre endringer. Kanskje vise sin sårbarhet. Man kan risikere å feile og føle på ubehag. Man har ingen å skylde på, men må ta ansvaret selv og man er nødt til å være ærlig. Kanskje til og med oppgi behovet for å ha rett. Og i noen tilfeller miste «venner».
MEN og også her er det MEN med store bokstaver. Fordi fordelene er så store! Ved å ta ansvar kan man bevege seg fremover og få resultater. Man får kontrollen selv, sitter på makten og  kan oppleve vekst, anerkjennelse og support. Dette kan resultere i bedre kunnskap, optimisme, glede og vennskap. Og ikke minst sjelefred (peace of mind). Ansvarlige tar egne avgjørelser – de har reelle valg!
 
I kurset «fra panikk til applaus» er en del av læringsprosessen å ta ansvar og bli kapteinen i sitt eget liv. Jeg mener at dette er helt essensielt i forhold til mestring, selvrespekt og ikke minst selvtillit. Selvtillit er egentlig bare et resultat av mestring. Selvtillit kan ikke fåes – det må bygges. Og det bygges ved å bli oppmerskom på en del ting og er et resultat av mestring.
 
Så gjør som Trond Viggo Torgersen synger: Tenk sjæl!

 

Facebook kommentarer

kommentarer

{ 0 comments… add one }

Leave a Comment

*